En mil i mine sko
Jeg fikk meg en ganske stor overraskelse i dag tidlig da jeg våknet opp av at noen lo klokka halv 9 om morgenen, på en lørdag. Det viste seg at det var ikke bare Carro jeg hørte, men også en mannerøst, faktisk var det to....
Den lille sniken hadde faktisk kommet hjem med to menn denne kvelden, og jeg kan tenke meg det så litt rart ut i går kveld når de alle tre forlot Gasquen samtidig... Det hadde vært fett kult hvis hun hadde hatt en i hver arm hahaha...
Jeg måtte selvfølgelig gå inn og finne ut av dette, men det viste seg å være ganske så uskyldig, den andre fyren lå til og med på gulvet.
To timer senere var vi nydusjede og klare for og gå ut i det flotte været.
Vårt mål var å spise frokost i solen.
Så vi begynte å gå nedover mot byen. Vi gikk og gikk og gikk og plutselig var vi på Liseberg! Da hadde vi gått i hvert fall 1 1/2 time om ikke mer. Vi hadde nå blitt litt smådesperate etter å finne et fik. Knær, lår, legger og føtter gjorde vondt. Skoene mine gnagde føttene mine til blods.
Problemet var at siden det var så fint vær, var det selvfølgelig veldig mye folk i byen som ville fike i solen. Vi tok derfor sporvognen tilbake til Valand, gikk opp til Chez amie, der det selvfølgelig var stengt. Gikk tilbake til Vasaplatsen og endte med å fike en halvgod salat på Gretas.
Da vi reiste oss opp igjen for og komme oss hjemover, var det som om vi hadde trent en uke i strekk. Vi haltet bortover som to gamle kjerringer med beinskjørhet, faen så vondt det gjorde i kroppen.
Men men det var jo en fantastisk deilig tur i solen, det er jo ikke hver dag du kan si at du har gått en mil.
Maggs
Den lille sniken hadde faktisk kommet hjem med to menn denne kvelden, og jeg kan tenke meg det så litt rart ut i går kveld når de alle tre forlot Gasquen samtidig... Det hadde vært fett kult hvis hun hadde hatt en i hver arm hahaha...
Jeg måtte selvfølgelig gå inn og finne ut av dette, men det viste seg å være ganske så uskyldig, den andre fyren lå til og med på gulvet.
To timer senere var vi nydusjede og klare for og gå ut i det flotte været.
Vårt mål var å spise frokost i solen.
Så vi begynte å gå nedover mot byen. Vi gikk og gikk og gikk og plutselig var vi på Liseberg! Da hadde vi gått i hvert fall 1 1/2 time om ikke mer. Vi hadde nå blitt litt smådesperate etter å finne et fik. Knær, lår, legger og føtter gjorde vondt. Skoene mine gnagde føttene mine til blods.
Problemet var at siden det var så fint vær, var det selvfølgelig veldig mye folk i byen som ville fike i solen. Vi tok derfor sporvognen tilbake til Valand, gikk opp til Chez amie, der det selvfølgelig var stengt. Gikk tilbake til Vasaplatsen og endte med å fike en halvgod salat på Gretas.
Da vi reiste oss opp igjen for og komme oss hjemover, var det som om vi hadde trent en uke i strekk. Vi haltet bortover som to gamle kjerringer med beinskjørhet, faen så vondt det gjorde i kroppen.
Men men det var jo en fantastisk deilig tur i solen, det er jo ikke hver dag du kan si at du har gått en mil.
Maggs
Kommentarer
Trackback
