Og jeg vil aldri shotte vodka igjen...
Akkurat nå ligger jeg i sengen og synes mer synd på meg selv enn det som faktisk er lov når man har vært på grøftefylla. Hva har hendt? Chalmers pubrunda...
Historien går som følgende:
Agge, Emma og jeg begynte kvelden hjemme hos meg med noen drinker, et par øl, pastasalat og den vanlige kukpraten. Kort fortalt jente førfest!
Ved 9 tiden dro vi oss bortover mot Niklas som bor rett ved Chalmers. Typisk klarte vi akkurat miste sporvognen, selv om de to andre jentene gjorde sitt beste med og løpe i høye heler etter.. Jeg derimot vet godt at sporvognsførerne elsker og se folk løpe etter ham, så han kan le av deg når han kjører forbi, ga opp løpingen rimelig fort.
Vel hjemme hos Niklas en time senere enn vi først hadde tenkt var det singstar som gjaldt. Jeg er ingen stor fan av å høre min egen stemme synge og gikk ut på kjøkkenet for litt god gameldags vodka shotting. Jeg kan vel trygt si at det var der kvelden tok en stygg vending mot blodfylla...
Pubrundan på Chalmers var litt av en utfording. Jeg og Andreas fartet rundt fra pub til pub, møtte andre sexmästerister og slikt. Men det var ikke før vi skulle møte resten av gjengen igjen av det ble skikkelig fart på natten. Vi kom til puben og det var vel en mil med kø på utsiden. Men heldigvis hadde vi inside hjelp. Vi løp rundt på andre siden av bygningen hvor Therese sto med passerkort i handen og et stort glis rundt munnen. Problemet var å få seg et stempel så vi kunne komme inn. Først tok Andreas og presset sin hånd mot stempelet, og det gikk bra. Men da jeg skulle til var det ikke mye stempel igjen til meg... Hmm hva skulle jeg gjøre nå?
Løsningen var herlig enkel.. Jeg hadde fått en blå skygge på hånden min, så med min søteste og mest uskydige norske dialekt. Gikk jeg frem til vakten og ba om et nytt stempel fordi det andre var bllitt vasket vekk. Jeg vet ikke om dama trodde på meg, for hun spurte hvilken inngang jeg hadde brukt. Men nytt stempel fikk jeg og festen fortsatte!
Men min historie slutter ikke der, selv om det kanskje hadde vært det beste siden ingen kommer til og orke lese en så lang tekst.
Jeg var nå FULL! men på godt humør! Det var godfylla heldigvis. Men fant ut at jeg kanskje skulle begi meg hjemover. Selvfølgelig hadde jeg mistet siste sporvogn og tok en buss ned til Brunnsparken. Der ser jeg at nr. 5 akkurat kjører av gårde... faen... jaja.. bussen jeg satt på gikk jo nesten hjem til meg. Så får jeg ta taxi resten.
Bussen tok selvfølgelig en evighet og kjørte rundt omkring.. jeg hadde ikke peiling på hvor jeg var.
Jeg ender opp på Eketrägatan og selvfølgelig gikk ikke neste sporvogn før en halvtime senere.
Hmm på dette tidspunktet gikk ikke ting fort det skal jeg love, først sto jeg og hang litt..håpte på at det skulle komme en taxi. Men ingen taxi kom. Så tenkte jeg at jeg skulle ringe en taxi, men jeg hadde ingen taxi nummere.. Jeg sendte så sms til masse folk og heldigvis svarte Alex.
Jeg ringer takiselskapet og de sier de skal sende en bil. Men ingen bil kommer. Tilslutt ringer de og mannen sier han kan være der om 10 min. Nå var det bare 10 min igjen til min vogn gikk, så jeg sa takk ,men nei takk og går ned til sporvognsholdeplassen.
5 min senere hører en jeg bil tute og en mann vinke på meg "du har bestilt taxi" Nei svarer jeg, den avbestilte jeg. Han setter seg inn i bilen og kjører nærmere meg. J"eg kan kjøre deg gratis.. "roper han til meg.. Kom nå kom nå.. Full jente alene, ingen folk i nærheten. ja jeg var redd. Han virket jo helt gal.
Så kom sporvognen, en reddende engel. Da jeg skal gå inn, snubler jeg og tråkker ned i den sprekken mellom perong og vogn. Jeg kommer meg opp, går inn i vognen haltende og føler meg ikke bra litt flau.
Det var nå bare et par holdeplasser til hvor jeg skulle av. Men jeg klarer og sovne og våkner opp 3 holdeplasser etter der jeg skal av.
FAAEEEN..
Det var bare å begynne og gå...
30 min senere var jeg hjemme. Turen fra Chalmers tok meg sikkert 2 timer...
Våknet opp i dag med alle klærne på, øyne fast limte av sminke og linsegugg. En legg med et lite fjell i midten der jeg falt og en fyllesjuke som ikke ligner grisen.
Føler meg ikke akkurat som Cinderella akkurat nå.
Har ikke juice en gang..
Maggs
-The 21th century CInderella
Historien går som følgende:
Agge, Emma og jeg begynte kvelden hjemme hos meg med noen drinker, et par øl, pastasalat og den vanlige kukpraten. Kort fortalt jente førfest!
Ved 9 tiden dro vi oss bortover mot Niklas som bor rett ved Chalmers. Typisk klarte vi akkurat miste sporvognen, selv om de to andre jentene gjorde sitt beste med og løpe i høye heler etter.. Jeg derimot vet godt at sporvognsførerne elsker og se folk løpe etter ham, så han kan le av deg når han kjører forbi, ga opp løpingen rimelig fort.
Vel hjemme hos Niklas en time senere enn vi først hadde tenkt var det singstar som gjaldt. Jeg er ingen stor fan av å høre min egen stemme synge og gikk ut på kjøkkenet for litt god gameldags vodka shotting. Jeg kan vel trygt si at det var der kvelden tok en stygg vending mot blodfylla...
Pubrundan på Chalmers var litt av en utfording. Jeg og Andreas fartet rundt fra pub til pub, møtte andre sexmästerister og slikt. Men det var ikke før vi skulle møte resten av gjengen igjen av det ble skikkelig fart på natten. Vi kom til puben og det var vel en mil med kø på utsiden. Men heldigvis hadde vi inside hjelp. Vi løp rundt på andre siden av bygningen hvor Therese sto med passerkort i handen og et stort glis rundt munnen. Problemet var å få seg et stempel så vi kunne komme inn. Først tok Andreas og presset sin hånd mot stempelet, og det gikk bra. Men da jeg skulle til var det ikke mye stempel igjen til meg... Hmm hva skulle jeg gjøre nå?
Løsningen var herlig enkel.. Jeg hadde fått en blå skygge på hånden min, så med min søteste og mest uskydige norske dialekt. Gikk jeg frem til vakten og ba om et nytt stempel fordi det andre var bllitt vasket vekk. Jeg vet ikke om dama trodde på meg, for hun spurte hvilken inngang jeg hadde brukt. Men nytt stempel fikk jeg og festen fortsatte!
Men min historie slutter ikke der, selv om det kanskje hadde vært det beste siden ingen kommer til og orke lese en så lang tekst.
Jeg var nå FULL! men på godt humør! Det var godfylla heldigvis. Men fant ut at jeg kanskje skulle begi meg hjemover. Selvfølgelig hadde jeg mistet siste sporvogn og tok en buss ned til Brunnsparken. Der ser jeg at nr. 5 akkurat kjører av gårde... faen... jaja.. bussen jeg satt på gikk jo nesten hjem til meg. Så får jeg ta taxi resten.
Bussen tok selvfølgelig en evighet og kjørte rundt omkring.. jeg hadde ikke peiling på hvor jeg var.
Jeg ender opp på Eketrägatan og selvfølgelig gikk ikke neste sporvogn før en halvtime senere.
Hmm på dette tidspunktet gikk ikke ting fort det skal jeg love, først sto jeg og hang litt..håpte på at det skulle komme en taxi. Men ingen taxi kom. Så tenkte jeg at jeg skulle ringe en taxi, men jeg hadde ingen taxi nummere.. Jeg sendte så sms til masse folk og heldigvis svarte Alex.
Jeg ringer takiselskapet og de sier de skal sende en bil. Men ingen bil kommer. Tilslutt ringer de og mannen sier han kan være der om 10 min. Nå var det bare 10 min igjen til min vogn gikk, så jeg sa takk ,men nei takk og går ned til sporvognsholdeplassen.
5 min senere hører en jeg bil tute og en mann vinke på meg "du har bestilt taxi" Nei svarer jeg, den avbestilte jeg. Han setter seg inn i bilen og kjører nærmere meg. J"eg kan kjøre deg gratis.. "roper han til meg.. Kom nå kom nå.. Full jente alene, ingen folk i nærheten. ja jeg var redd. Han virket jo helt gal.
Så kom sporvognen, en reddende engel. Da jeg skal gå inn, snubler jeg og tråkker ned i den sprekken mellom perong og vogn. Jeg kommer meg opp, går inn i vognen haltende og føler meg ikke bra litt flau.
Det var nå bare et par holdeplasser til hvor jeg skulle av. Men jeg klarer og sovne og våkner opp 3 holdeplasser etter der jeg skal av.
FAAEEEN..
Det var bare å begynne og gå...
30 min senere var jeg hjemme. Turen fra Chalmers tok meg sikkert 2 timer...
Våknet opp i dag med alle klærne på, øyne fast limte av sminke og linsegugg. En legg med et lite fjell i midten der jeg falt og en fyllesjuke som ikke ligner grisen.
Føler meg ikke akkurat som Cinderella akkurat nå.
Har ikke juice en gang..
Maggs
-The 21th century CInderella
Kommentarer
Trackback
