En sporvogn til begjær.. 3 små historier
"Så fint hår du har!" visker noen meg i øret. "Er det din hårfarge?" Jeg kjenner gammel hjemmebrent sive inn i nesen. Brekning er nær. En skitten hånd føres gjennom håret, stryker det forsiktig. "SÅ mykt og fint det er!" Jeg reiser meg brått opp og snur meg. Et tannløst skittens glis sprer seg i ansiktet på mannen bak meg. Har du ikke fått noen bra kommentarer på krogen kan du alltid satse på A-laget.
Denne historien utspilte seg riktignok hjemme i Oslo, men det er samme gjengen overalt.
I Oslo er det mest narkiser, de henger rundt, tigger penger, men gjør som regel ingen fortred. Her i Göteborg er det alkisene eller gode gamle A-laget. De sitter på sporvogne, holdeplassene eller ute i skogen slik jeg og Carro fikk erfare en kveld vi gikk tur. "Burde ikke dere jenter jogge?" sier en av dem mens han ler med spritflasken i den ene handen og snusen stikkende ut fra overleppen. Jo da.. gode gamle A-laget de kan få sagt det.
Jeg hadde vel kanskje tatt det til etterretning hvis det ikke var for at mannen som satt der hadde ølmage på størrelsen med de ballene man kan ta situps på på gymmet.
Forrige uka satt Carro og jeg på sporvognen hjem, da en mann i rundt 50 årene kom inn på sporvognen. Han hadde det typisk flakkende blikket, prøvde å få øyenkontakt med alle på sporvognen. Rundt meg ser jeg at alle titter vekk, ned i en bok eller ut gjennom vinduet. Alle har opplevd det før, ingen vil snakke med dem. Jeg kjenner at han stirrer på oss. Lenge... Du vet når noen stirrer på deg selv om du egentlig ikke kan se det, du kjenner øynene borre seg inn i skallen din. Jeg kikker opp. Han setter seg ned foran oss.. faen hvorfor så jeg opp.. helvete heller. "Så søte dere var" sier han til oss. Stemmen er grumsete. Alkoholen dunster av klærne. Tennene er svarte av gammel snus og han har en åpen øl i hånden.
"Dere redder alle verden siden dere tar sporvogn. Verden går under! Derfor lar jeg bilen stå hjemme." SIer han til oss før han roper ut til alle: "Dere redder verden ved å ta sporvogn!" Ingen ser opp, ingen svarer, ingen vil ha den oppmerksomheten..
Så går eller triller han av.. Ølboksen svinger i hånden.
Det er nesten så man kan lese tankene til alle som sitter igjen på sporvognen, han er grunnen til at alle her har lyst til å ta bil.
Forsovit hadde mannen rett, han redder verden ved å ikke kjøre.. Med en promille på det nivået, reddet han fler enn seg selv ved og ta sporvogn.
Men kanskje det er det som er litt halvt sjarmerende med å ta sporvogn, man vet aldri hva slags mennesker man kan møte der... SÅ har man jo no shit og snakke om senere.
Dagens sitat:
"Buy one forl two, special plice forl you!"
Neste gang tar jeg bilen.... da tar i hvert fall ingen på håret mitt!
Maggs
Denne historien utspilte seg riktignok hjemme i Oslo, men det er samme gjengen overalt.
I Oslo er det mest narkiser, de henger rundt, tigger penger, men gjør som regel ingen fortred. Her i Göteborg er det alkisene eller gode gamle A-laget. De sitter på sporvogne, holdeplassene eller ute i skogen slik jeg og Carro fikk erfare en kveld vi gikk tur. "Burde ikke dere jenter jogge?" sier en av dem mens han ler med spritflasken i den ene handen og snusen stikkende ut fra overleppen. Jo da.. gode gamle A-laget de kan få sagt det.
Jeg hadde vel kanskje tatt det til etterretning hvis det ikke var for at mannen som satt der hadde ølmage på størrelsen med de ballene man kan ta situps på på gymmet.
Forrige uka satt Carro og jeg på sporvognen hjem, da en mann i rundt 50 årene kom inn på sporvognen. Han hadde det typisk flakkende blikket, prøvde å få øyenkontakt med alle på sporvognen. Rundt meg ser jeg at alle titter vekk, ned i en bok eller ut gjennom vinduet. Alle har opplevd det før, ingen vil snakke med dem. Jeg kjenner at han stirrer på oss. Lenge... Du vet når noen stirrer på deg selv om du egentlig ikke kan se det, du kjenner øynene borre seg inn i skallen din. Jeg kikker opp. Han setter seg ned foran oss.. faen hvorfor så jeg opp.. helvete heller. "Så søte dere var" sier han til oss. Stemmen er grumsete. Alkoholen dunster av klærne. Tennene er svarte av gammel snus og han har en åpen øl i hånden.
"Dere redder alle verden siden dere tar sporvogn. Verden går under! Derfor lar jeg bilen stå hjemme." SIer han til oss før han roper ut til alle: "Dere redder verden ved å ta sporvogn!" Ingen ser opp, ingen svarer, ingen vil ha den oppmerksomheten..
Så går eller triller han av.. Ølboksen svinger i hånden.
Det er nesten så man kan lese tankene til alle som sitter igjen på sporvognen, han er grunnen til at alle her har lyst til å ta bil.
Forsovit hadde mannen rett, han redder verden ved å ikke kjøre.. Med en promille på det nivået, reddet han fler enn seg selv ved og ta sporvogn.
Men kanskje det er det som er litt halvt sjarmerende med å ta sporvogn, man vet aldri hva slags mennesker man kan møte der... SÅ har man jo no shit og snakke om senere.
Dagens sitat:
"Buy one forl two, special plice forl you!"
Neste gang tar jeg bilen.... da tar i hvert fall ingen på håret mitt! Maggs
Kommentarer
Trackback
